En kinesisk offroad-sykkel til 27 800 yuan ble i sommer kjørt gjennom gjørma i Romania.

La oss starte med løpet. Red Bull Romaniacs, hard enduro – alle som driver med offroad vet hvor ekstremt dette løpet er. I Karpatene, flere dager sammenhengende på sykkelen, og det er vanligvis under seksti prosent som fullfører. Fabrikkteamenes sykler fra ulike land blir stort sett plukket fra hverandre og forsterket på nytt før start.

Men i startfeltet i juli i år dukket det opp et unntak.

En S300R, akkurat slik den kom fra fabrikken, ikke en eneste skrue var rørt. En serieprodusert sykkel til 27 800 yuan, et kinesisk merke som heter TAIMUMOTO. De som har peiling blant publikum fikk kanskje ikke med seg det med en gang – en kinesisk serieprodusert offroadsykkel var for første gang å se på denne arenaen.

Folkene på fabrikkteamene vet innerst inne hva dette betyr. Å stille med en serieprodusert sykkel rett på banen er i praksis å overlate sykkelen til folk som skal finne feil, og feilene blir synlige for hele verden.

TAIMU later ikke til å ha brydd seg nevneverdig.

Et motorsykkelselskap som ikke helt følger “reglene”

Historien om TAIMU begynner i Dazu i Chongqing. I 2023 etablerte selskapet bak, Chongqing Quzai Technology, seg i Dazu høyteknologisone.

Etter vanlig forestilling må man vel først bygge fabrikk og sette opp produksjonslinje for å lage motorsykler? TAIMU gjorde ikke det. De valgte å dykke rett ned i Chongqings motorsykkelindustriklynge.

Chongqing er, som bilfolk vet, den kinesiske motorsykkelindustriens gamle grunnmur. Hvem som sveiser rammer, hvem som justerer innsprøytningen, hvor man bestiller lakk og småklips – alle i bransjen vet det, og innenfor en viss radius har folk gjort dette i tiår. TAIMU flyttet i praksis inn i en ferdig superfabrikk, bare at fabrikken ikke tilhører dem.

Derfor var selskapets tidlige arbeid hovedsakelig kontraktsproduksjon for utlandet, der de lagde komplette sykler og skreddersydde utviklingsprosjekter for utenlandske kunder. Kontraktsproduksjon høres kanskje lite glamorøst ut, men etter to år er det umulig å late som om man ikke vet hvor godt et selskap kjenner prosessen med å gjøre tegninger om til en sykkel man faktisk kan kjøre.

De som har vært borti produksjonsindustrien vet nok: Det er ikke skammelig å produsere for andre, men det er skammelig å aldri gjøre noe annet. TAIMU tenkte nok noe lignende, for mens kontraktsproduksjonen gikk, begynte de å sette sitt eget navn på ting.

Mellom idé og serieproduksjon ligger det bare detaljer.

For et selskap uten egen fabrikk er det dette spørsmålet man oftest får: Ideen er din, men arbeidet gjør noen andre – kan ideen da fortsatt regnes som din? Du endrer en design, og leverandøren synes det er bry og vil ikke gjøre det; du bytter farge, og fabrikken synes volumet er for lite og tar det ikke. Slike ting skjer.

TAIMUs løsning er ganske direkte: Ta prosessene man bygde opp i kontraktsproduksjonsårene og bruk dem på seg selv, akkurat som de er. Designet går først gjennom teknisk validering, og alt som skal endres må skrives i et teknisk språk leverandørene forstår. Stopper det opp på ett trinn, får man ikke gå videre. Det er tungvint, men det fungerer.

Resultatet ser man i produktlinjen. De kjører både bensin og elektrisk, og i tillegg til voksensykler har de modeller for ungdom og barn. HS85 med 85cc er spesielt tilpasset unge føreres kroppsstørrelse, med lavere vekt og mer begrenset effekt, nettopp fordi barna ikke skal miste kontrollen.

I september i år på Chongqing-messen stilte TAIMU ut alle disse syklene. Ifølge reportasjer fra stedet kom den ene utenlandske forhandleren etter den andre til standen, alle med ordrebøkene i hånden.

Løpet tapte på data, men vant noe annet

Tilbake til løpet i Romania.

Hvordan det til slutt gikk med S300R, går offentlige reportasjer ikke i detalj på. Men én ting er sikkert: Det grunnleggeren Shi Jian tok med seg hjem var ikke en seiersrapport, men en bunke data om feil som løpet hadde avdekket. Etter hjemkomsten ble braketten til bakbremsen oppgradert, og innsprøytningssystemet ble byttet på hele linjen.

Dette er kanskje det avsnittet jeg mest av alt ville ha med i hele artikkelen. Sykkelen ble kjørt på verdens vanskeligste bane i flere dager, og selskapet holdt ikke noe skjult – de dro hjem og fikset feilene. Etterpå sa Shi Jian dette til utenlandske distributører: «Syklene dere selger i butikkene deres, og syklene som kjører på verdens vanskeligste bane, kommer fra samme produksjonslinje.»

Det er nettopp dette bilselgerne liker. Butikkeiere i utlandet er mest redde for at brosjyren ser fin ut, men at sykkelen får problemer etter to dager og at alle reservedelene blir liggende.

Er det egentlig «uten fabrikk»?

Når man har lest så langt, er det kanskje fortsatt noen som synes noe skurrer: Er ikke merket litt tomt når de ikke bygger egen fabrikk?

Jeg mener dette må ses fra en annen vinkel. Når det gjelder å få serieproduksjon på plass, handler det aldri om hvis navn som står på fabrikkens eiendomsattest, men om tre ting: Har man reell innflytelse på idésiden, holder forsyningskjeden mål, og tør man ta produktet ut og teste det? Har man alle tre, er det først da den S300R-en til 27 800 yuan har rett til å presse seg inn på samme bane som fabrikkteamsykler som koster ti ganger så mye.

Fra kontraktsproduksjon til eget merke – TAIMUs vei er kanskje ikke den mest riktige, men den har i det minste fungert. For team som har ideer, men ikke tunge eiendeler på balansen, kan byen Chongqing i seg selv være svaret – fabrikken kan tilhøre andre, men navnet må være ens eget.